Historikk
Svartrotta (Rattus rattus) kom antakelig til Europa på 1100-tallet der den fulgte korsfarerne tilbake fra Midt-Østen. Den fantes i Norge fra 1200-tallet. Svartedauden (pest, Yersinia pestis) som herjet Europa fra 1300-tallet er en bakterie spredd av rotteloppe som levde på svartrotte. På 1700-tallet kom brunrotta til Europa. Engelskmannen Berkenhout ga den navnet Rattus norvegicus i 1769, og trodde antakelig at den hadde kommet med norske tømmerskip til England. Svartrotte og brunrotte levde begge i Norge fram til 1950-tallet, da regner man med at de siste svartrottene ble utkonkurrert av brunrotta som er bedre tilpasset norsk klima.
Levevis
Der det er nok mat vil rotter etablere et hierarkisk samfunn der den største hannen dominerer. Han har harem og spiser først av maten. Unge hanner får sist mat, og disse søker seg vekk fra samfunnet når det er lite mat. Hunrotta går drektig i 3 uker og føder 6 - 12 unger. Ungene blir kjønnsmodne etter 8 - 9 uker. Et rottepar kan gi opphav til mer enn 1000 rotter i løpet av et år. De er altetere, men særlig glad i korn og frø. Voksne rotter spiser 25-30 gram og legger igjen 40-50 rottelort daglig. Rotter veier normalt 250-400 gram, men kan bli dobbelt så store. Kroppen er rundt 20-25 cm og halen litt kortere. De eldste rottene kan bli 2-3 år gamle.
Sikring av bygg mot rotter
Sikring av bygget hindrer at rottene kommer seg inn. Rotter kan ta seg inn sprekker som er større enn 12 mm. Mus kan ta seg inn åpninger større enn 6 mm. Utfør sikring mot både rotter og mus samtidig ved å tette alle åpninger større enn 6 mm.
Reduser mattilgangen. Fjern matkilder, sikre søppelkasser, sjekk lagring av hundefôr/dyrefôr. Sjekk at ikke fuglemating også er rottemating. Matavfall må komposteres i rottesikker kompostbinge.
Hold det ryddig rundt bygningene slik at rottene ikke finner gjemmesteder. Fjern skrot, ikke lagre materialer ol. inntil husveggene, klipp gresset kort.
Støpt dekke i kjeller/krypkjeller er viktig, ellers vil rotter grave seg inn under grunnmur og komme inn i krypkjeller og derfra vandre inn i bjelkelag.
Hus på steinfylling kan gi rotter tilgang ved rørgjennomføringer i støpt dekke i gulvet, eller hvis skjøter i dekket har sprekker, for eksempel ved tilbygg eller mellom boenheter.
Tørrmurt grunnmur med store steiner har ofte innvendige hulrom. Rottene kommer inn i muren under bakken og går inni muren til murkrona og over i bjelkelaget. Ofte er muren svært bred og murkrona skjult, dermed oppdages ikke gangveien.
Overgang mellom grunnmur og kledning på yttervegg gir ofte åpninger for rotter. Det sikres med lusing, gitter eller andre tetteformer som ikke ødelegger luftingen. Ved terrasser og plattinger kan det være vanskelig å kontrollere denne overgangen.
Ventiler og rørgjennomføringer i grunnmur må sikres. Sjekk rundt kloakkrør/vannrør/elkabler der disse kommer inn i bygget. Sjekk at ventilasjonsluker har rottesikker netting.
Dører, vinduer og porter må slutte tett. Sjekk også at det ikke er sprekker mellom karm og vegg.
Kloakk og soilrør har ofte tilhold av rotter. Brudd på soilrør repareres. Avstengte soilrør må være sikret med metallplate. Sluk skal ha rist, sluk som ikke er i bruk må ha jevnlig tilsyn. Kommer rotter opp gjennom toalettet bør det installeres rottestopp på soilrøret eller rottesperre i nærmeste kum.
Bekjempelse
Ved bekjempelse av enkeltrotter eller små grupper er feller best. Dermed unngås bruk av gift som kan komme på avveie, og man unngår at døde rotter gir lukt i boligen.
Rottebestanden vil øke raskt i et område dersom det er god tilgang på mat. På steder med mye rotter vil derfor de viktigste tiltakene være å redusere mattilgangen, samt sikre bygninger mot inntrekk.
Bygningsskader fra rotte
Skader på bygninger fra rotter kan deles i:
1. Gnag på elektriske kabler (brannskader)
2. Gnag på telefon/datakabler (driftsstans)
3. Gnag på vannrør og soilrør (vannskader)
4. Ødelagt plast/dampsperre (kondensskader)
5. Lukt fra døde rotter eller av rottelort/urin/bol
6. Flat-tråkket eller fjernet isolasjon (nedsatt isolasjonsevne)
7. Smittefare der rottelort/urin ligger åpent eller der det kan drysse ned i oppholdsrom
8. Allergireaksjoner på områder etter rotteaktivitet
9. Estetiske skader (gnagehull i treverk/plater etc)
Smittespredning
Aktuelle sykdommer spredd av gnagere i Norge er:
Leptospirose (Leptospira interrogans, Weils sykdom), bakterie som spres gjennom urin fra smittede rotter og husdyr. Forekommer sporadisk i Danmark og Sør-Sverige, sjelden i Norge.
Salmonella (S. enteritidis og musetyfus, S. typhimurium) spres av lort fra rotter, mus, fugl, og andre dyr via infisert mat og drikke eller innåndet støv.
Yersinia enterocolitica er en vanlig mageinfeksjon i Norge som kan ha sammenheng med rotter.
Harepest (tularemi, Francisella tularensis) og
Musepest (Nephropathia epidemica, puumalavirus) er vanlige i Norge. Harepest spres gjennom kontakt med døde lemen, mus, hare og bever, musepest av lort fra rødmus og klatremus. Begge mikroorganismene er påvist i brunrotte i andre land.