Til aksjon mot flaggermus

En flaggermuskoloni på loftet kan by på problemer. De nattaktive dyrene kan kravle rundt inni veggene mens du prøver å sove. Over tid legger de også igjen mengder med illeluktende avføring hvis de er mange nok.

– Flaggermus er fredet, og søknader om avliving til fylkesmann går sjelden igjennom. Derfor skal vi lage alternative bosteder til dem i stedet, sier biolog og skadedyrekspert Stein Norstein i skadedyrfirmaet Anticimex.

Den zoologiske boligbyggingen er en følge av at selskapet nå utvider forsikringsavtalene de har med borettslag til også å omfatte flaggermus.

– Det er sannsynligvis den første forsikringen her i landet som omfatter flaggermus. Behovet er der, men folk har ikke visst hvordan de skal håndtere problemet, sier Norstein.

Tetter igjen hullet hvor flaggermus kommer inn

Bekjempelse av flaggermus er en liten vitenskap i seg selv.

– Vi må observere hvor de flyr inn og ut av loftet, og så tette igjen hullet når de er ute. Bekjempelsen kan ikke skje om sommeren, da kan vi risikere å skille de voksne fra ungene. Jobben må gjøres på høsten etter at de har trukket ut for å gå i dvale, sier Norstein.

Om vinteren holder flaggermus til i huler og gruver, der det er frostfritt. På et loft er temperaturvariasjonene for store for dem.

Mens de er borte blir små kasser som ligner på fuglekasser hengt opp på veggen eller i nærmeste tre. Når flaggermusene kommer tilbake om våren, velger de forhåpentligvis kassen som bosted når de oppdager at hullet fra i fjor er tettet, i stedet for å lete etter nye steder å komme inn.

– En viktig del av bekjempelsesjobben er å fortelle folk at vi ikke bare kan drepe dem, sier Norstein.

Noen prøver å jage flaggermusene ut på egenhånd. Det skjer gjerne om sommeren og på dagtid. Resultatet er at ungene blir igjen og dør, eller at flaggermusene skremmes enda lenger inn i kriker og kroker.

Døde flaggermus trekker til seg innsekter.

– Vi oppdager ofte at den bakenforliggende årsaken til insektproblem er døde flaggermus i veggene, sier Norstein.

Færre bosteder i trær

Så hvorfor er de fredet, ikke bare i Norge, men i nesten alle europeiske land?

– Over halvparten av de 13 norske flaggermusartene står på den nasjonale rødlisten over truede dyrearter. De formerer seg veldig tregt og er dermed sårbare for større innhogg i bestanden, sier zoolog Jeroen van der Kooij i Norsk Zoologisk Forenings flaggermusgruppe.

I tillegg har de færre steder å oppholde seg i naturen enn før.

– Naturlige hulrom i trær har etter hvert blitt mangelvare for flaggermusene. I industriskogen er det lite plass til gamle, syke trær. Trærne blir luket ut eller skogen hogd før de er gamle nok til å danne hulrom, sier van der Kooij.

Flaggermusbestanden i Europa fikk seg en alvorlig knekk på 1950-, 60- og 70-tallet. Nå tar en del arter seg opp igjen.

– Holdninger og følelser til flaggermus

Det finnes ingen eksakte bestandsestimater, ifølge zoologen. Flaggermusgruppa får årlig rundt 200 rapporter om flaggermuskolonier, hovedsakelig fra folk som har fått dem i hus.

Ofte er det holdningene som er problemet og ikke konkrete problemer med lukt og lyd, ifølge van der Kooij.

– Bare rundt 20 prosent av de telefonene vi får, omhandler kolonier som er store nok til at de utgjør virkelige problemer. Flaggermus gnager ikke på materialer og tar ikke med seg reirmaterial inn i huset. Urinen krystalliserer lett, lorten består av insektdeler og tørker som regel fort opp.

Ifølge zoologen er de fleste fornøyde med dyrenes tilstedeværelse etter at de har fått faktainformasjon. Han trekker fram flaggermusens kanskje mest imponerende nyttefunksjon. – En flaggermus kan spise opp til 3000 mygg hver natt. Mange arter spiser også møll, for eksempel rognebærmøll.