Leddormer er en stor og variert dyregruppe som lever både i havet, i ferskvann og i jordbunnen, og som parasitter. Innen leddormer er fåbørstemark, flerbørstemark og igler de mest kjente underklassene.
Det er kjent ca. 17 000 arter av leddormer på verdensbasis. I Norge er det registrert 650 arter av flerbørstemark, 108 arter av fåbørstemark og 28 arter av igler.
Flerbørstemark
Også kalt mangebørsteormer eller havbørsteormer (Polychaeta) da de aller fleste flerbørstemarkene lever i havet. De aller fleste er bare noen millimeter eller få centimeter lange, men noen arter blir over 20 centimeter. Noen arter graver i mudderbunn eller står på hodet, der de bidrar til stoffomsetning og næring for andre organismer.
Fåbørstemark
Også kalt fåbørsteorm (Oligochaeta), jordleddorm eller ferskvannsleddorm. Fåbørstemarker har mindre og kortere børster enn flerbørstemark, ofte er de ikke synlige i det hele tatt. Den mest kjente fåbørstemarken er meitemark.
Meitemark
Det er 27 kjente arter meitemark i Norge. Kroppen er delt i mange korte ledd.
Meitemarken puster gjennom huden og må derfor leve fuktige steder. Meitemarken lever i jorden, og ulike arter trives i ulike typer jord. De spiser døde plante- og dyrerester. Meitemarken lager ganger i jorda med den spisse fremparten eller ved å spise seg frem.
Meitemarken lager moldjord og vender om på de øverste jordlagene og har dermed stor betydning for plantevekst. Gangene den lager gjennomlufter og drenerer jorden og gjør det lettere for planterøttene å vokse. Meitemarken bidrar også til at døde plante- og dyrerester råtner raskere.
Etter regnvær er det vanlig å se meitemarker på bakken eller i sølepytter. Regnvannet trenger nemlig ned i jorda og i meitemarkens ganger, og vann har så lite oksygen at meitemarken må opp for å kunne puste.
Meitemarker har ikke øyne. De har istedet lysømfindtlige celler i huden, særlig på den fremre delen av kroppen.
Mosemeitemarken (Dendrobaena octaedra) er bare 2 cm lange mens stormeitemarken (Lumbricus terrestris) kan bli 30 cm.
Igler
Det finnes tre typer igler: Ferskvannsigler, brakkvannsigler og saltvannsigler. De fleste iglene lever i ferskvann. Bakerst på kroppen er det en oftest kraftig utviklet sugeskål, og de har en lignende sugeskål rundt munnen.
Alle igler er kjøttetere. Den mest kjente igletypen er blodiglen som har naturlig forekomst i Europa. I Norge er den sjelden og lever bare i noen få dammer. Mange igler lever av andre små dyr.
Størrelsen på igler varierer fra 1 til 30 cm, vanligvis 2 til 5 cm lange.